Herregud alle dere sutrere ! De fleste av dere har kommet opp i denne situasjonen helt på egen hånd. Jeg blir skremt av at dere ikke har andre løsninger enn å skylde på “systemet”.Kast rullingsen og spar tusenlapper ! Jeg jobber i disse rentetider ,litt ekstra for å få bedre råd nå til jul. Har egentlig god råd til både å dra på ferie et par ganger i året ,samt å fyre godt i huset. Men det er da for pokker min egen fortjeneste og ikke fordi noen gir meg penger. Det søkes fortsatt etter folk overalt og de som ikke har jobb i dag har seg selv å takke. Nei jeg tror nok det at de fleste av dere (ja jeg sier de fleste) kan spe på trygda hvis de kommer seg opp fra sosialgodstolen. Jeg gidder ikke betale skatt til latmarken.

var til trond jacobsen!!!
Er det mulig å være så langt unna denne diskusjonen som du er nå??? Jeg ønsker du aldri blir syk,,,syk, sliten og alene med omsorgen for små barn uten penger til det mest livsnødvendige her i livet. Fint at du jobber, det har også jeg gjort i 30 år, men nå får du trekke tilbake dine ord synes jeg! Lykke til—-

vil bare spørre enkelte her om de vet om noen som er syke/ uføre som VIL være syke? Som IKKE vil være friske?
Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe, ha kollegaer og det sosiale på en arbeidsplass, og arbeidet for pengene mine. Hadde vært herlig :)Har vært i jobb før og stortrivdes med det. Dette har ikke noe med hvor mange jobber som er ledige, men det er vannskelig for en arbeidsgiver å ansette noen som er kronisk syke, og som du aldri vet når er friske til å komme på jobb. Det hadde blitt sykt dyrt for arbeidsgiver og uholdbart for andre på arbeidsplassen. Så jeg forstår at arbeidsgivere ikke velger kronisk syke når de ansetter. Men er det noen som gjør, så bare si i fra :)
En annen ting her… Innvandrere.. Hvorfor skal ikke de også få hjelp? Vi har jo tross alt tatt imot de og da må de selvfølgelig få det de har rett på..Vi er mennesker alle sammen, og deres barn er like mye verdt som våre.

Det blir etterlyst en kommentar fra en sosialarbeider. H

Kan ikkje avisen legge igjen sin adresse så kan dei som vil sende klær eller andre ting få lov til det? Så kan avisen være så grei å formidle det videre!? Alle fortjener en verdig jul!

hei,jeg er ei dame på 28 år,med 2 små unger på 1 og 3 år.eneste jeg får i lønn i måned er 5300.-. og sitter her med hus og bil.ikke har jeg krav på dagpenger.jeg syns att norge skal begynne å våkne,hjelpe heller oss i norge enj de i utlandet først.

hilsen frustrert mor i møre

Ivan har et godt poeng. Hvis sosialstønaden blir for høy fjerner man manges incentiv for å jobbe. Samtidig er det veldig bra at slike historier kommer frem. De som kan jobbe bør jobbe for føden, men hva med de som ikke kan jobbe? Jeg skulle ønske at systemet kunne fanget opp slike tilfeller hvor det åpenbart ikke er viljen, men mulighetene det står på.

Kred til TK som velger å gi oppmerksomhet til en slik sak. Kan ikke huske å ha sett en så lang artikkel på denne nettavisen før.

Ikke la dette bli en debatt om å ta fra de fattigste og gi til de fattige. Vi kan og bør bidra til å forbedre livssituasjonen til mennesker som lever under umenneskelige forhold utenfor Norges landegrenser. La heller denne artikkelen vekke medfølelse for de som virkelig sliter i vårt nærområde og også de som ikke en gang vet hva en presang er for noe.

Mange innlegg – ja. men kommer disse frem til den/de det gjelder.
Har du dårlig råd – er vel ikke data det en skaffer først.
Det som overasker meg noe er at det blir klaget på 13 – 1500 kr. Det må vel være det som dekker det vesentligste, bostønad søkes dekket og da skulle dette hjelpe noe. Derimot når du få et beløp ned til 5000,- ser jeg behovet mer.
Norge er egentlig et rart land å leve i – det blir bare større og større skilnad mellom rik og fattig.

Er vel blant de “heldige” i norge med jobb,god helse og bra økonomi.men mener også at jeg har gjort en innsats for å oppnå den situasjonen jeg er i.Har tatt en bra utdannelse( det har alle i norge mulighet til med hjelp av lånekassa), valgt en god far for mine barn,fått barn når vi hadde råd til det,ikke fått fler barn enn vi kan følge opp( tidsmessig og økonomisk)og holdt min psykiske og fysiske helse i orden ved bra kosthold og trening.
Vil legge til at jeg kommer fra typisk arbeiderklassefamilie med snau økonomi i oppveksten. <norge ER et bra land for de aller fleste, men ser jo at noen faller utenfor.Men hvem skal betale for det? Er det JEG som skal betale mer skatt ?

Håper hun har fått uføretrygd. Angst er svært funksjonshemmende, ser jo det på de jeg vet sliter. Bostøtteordningene blir forandret, der er det vel håp. Du kan søke frilisens hos NRK. Servicekontoret kan sikkert hjelpe med søknaden. Barn som holdes utenfor fra hva de fleste andre har sliter nok. Be sosialkontoret få tak i boken “Legathåndboken” om du ikke selv klarer å gå på biblioteket og bla i den. Der er mange legat å søke på. Muligheter for pc der, kanskje. Om du ikke prøver så vet du ikke om det går bra. Har du forresten fått støttekontakt? Håper mange av de med ekle kommentarer her får angst selv og da kan man jo se hvordan dere takler det. Slikt kan plutselig bli kastet over hvem som helst. Ikke alle er like flinke til å klare å hjelpe seg selv.

det er vel akkurat der samfunnet vårt svikter.uføretrygd hjelper jo ingen!man blir ikke bedre av angst og depresjon av å sitte hjemme alene.har jobbet alle mine arbeidsår i helsesektoren og også i psykiatrien så har erfaring med litt av hvert… nesten alle er i stand til å jobbe med noe.. men det legges ikke til rette for det! og noen VIL faktisk ikke jobbe….

til Gunhild H

Kommet oppi denne situasjoen på egen hånd ???? Hav slags sprøyt er det du kommer med ? Ett voksent menneske går da ikke hen og bestemmer seg for at NÅ skal jeg bli syk ?
For å være litt “sadistisk” skulle jeg nesten ønske det skjedde deg, så kanskje “pipa” fikk ena annen lyd…Prøv og vær fornuftig !

Ser at flere mener en er kommet opp i en slik situasjon helt på egenhånd. Har dere hørt om arbeids ulykker,, eller anna ulykke?? som en IKKE kunne forutse. Se etter hvor mange poeng dere har i arbeidslivet. Enkelte (so meg) kan gå fra 350.000,- til 180.000,- over natta. I tillegg kommer medisin utgifter, lege/spesialist og ikke minst, smerter og fortvilelse!! Hvemsomhelst kan komme i en slik situasjon

Hei! Jeg forstår at du har kommet opp i en situasjon som du ikke klarer å komme ut av. Først så må du komme deg til lege og få ordnet med angstproblemene dine.I en akuttsituasjon så finns det hjelp å få i form av såkalte “lykkepiller”. Snakk åpent med legen og få han/hun til å skrive en legeattest som det står hvor syk du er.

Så bestiller du en time hos en kurator på sosialkontoret, tar med deg legeattesten og alle papirer du har på utgifter og inntekter. Dere kan da i sammen skrive opp en plan om hvordan du skal disponere pengene dine. Du får kanskje ikke noe økonomisk hjelp på sosialkontoret når du har såpass mye i inntekt over 12.000 i måneden. Det kommer litt an på hvor mye du betaler i husleie i måneden. Er husleien veldig høy så vil du få hjelp til å dekke en del av den fra sosialkontoret, du kan også få hjelp til strøm og forsikring. Av de 12.000 du har i inntekt skal du ihvertfall ha igjen 5 – 6000 til livsopphold etter at alle nødvendige utgifter er betalt, og da mener jeg nødvendige som husleie, strøm og forsikring. Andre ting som TV lisens, telefon, internett osv. er ikke nødvendige utgifter og det får du ikke hjelp til.

Men det er en ting som jeg ikke forstår. Hvor får du de 12.000 fra? Du sier at du ikke får hjelp fra sosialkontoret, Du sluttet å jobbe for 3 – 4 år siden, men hvorfor sluttet du? Det hadde jo vært bedre å gått til en lege og blitt sykemeldt, for hvis du har så sterk angst som du sier så hadde du hatt krav på det. Hvis du sluttet av fri vilje så fikk du ikke arbeidsledighetstrygd. Du har heller ikke sykepenger for etter loven kan du ikke gå sykemeldt så lenge. Bostøtte har du vel heller ikke for du leier jo privat. Muligens at du går på attføring, men da har du forholdsvis mye i attføringspenger selv om du selvfølgelig også har barnetrygd for to og barnebidrag.Du skriver at du venter å få uføretrygd over jul og du tror at ting vil ordne seg da, men du må være klar over at uføretrygden ikke er noe videre høyere enn attføringspenge. Men du vil få etterbetalt uføretrygd fra det tidspunktet det ble søkt om trygd og det kan jo hjelpe deg til å få ordnet opp i regningsbunken og betale ned på forbrukslån.Og slutt med å låne penger til forbruk, du kan klare deg på den inntekten du har hvis du bare vil.Det er masse bra å få kjøpt på loppemarked, og gå inn på internett(du kan bruke pc på biblioteket gratis) og se på Finn.no der er det mye som gis bort.

Jeg tror ikke det var noe lurt av deg å flytte til et nytt sted når du var arbeidsledig og eneforsørger, Jeg forstår ikke hvorfor du gjorde det

Jeg håper at noe av det jeg har skrevet kan være til litt hjelp, men du må stå på selv for det er ingen som kommer å gir deg noe hvis du ikke har spurt.

Utrolig sterk historie, og setter livet vårt i et perspektiv vi alle må tenke over.
Vi syter og klager på TV-lisens og bensinpriser, samtidig som vi har i overflod av alt.
Da er det en skikkelig tankevekker når jeg leser denne historien, at ikke alle er like heldig som meg og mine. Håper ting ordner seg for deg, og det er godt å lese at mange står parat til å tilby deg hjelp. Håper du og dine får en flott julefeiring, og ønsker dere alt godt…..

Hmm..jeg går på attføring,får bidrag,og barnetrygd,greier meg godt,men sjønner at hun sliter denne Elisabeth. En ting vil jeg si,ikke bland innvandrere inn i denne diskusjonen, det blir for smålig,de har kommet for å berge livet de også,slik som vi nordmenn gjorde da vi dro til sverige for over 50 år siden. Innvandrere har ingen ting med Elisabets sosiale angst å gjøre,så hold dere for gode til å kommentere forsjellen mellom nordmenn og innvandrere….de kommer til Norge med av og til veldig god utdannelse,men sneversynte arb.givere vil ikke ha dem,de vil jobbe,men ingen vil ha dem i bedriften sin. Slik kan det å være med mennesker som er nordmenn,pga sin sykehistorie såp kan de bli skjøvet bak i køen når de søker jobb pga de er mye borte fra jobben sin…igjen pga sykdom. Jeg er der nå…selv om jeg fungere flott i arb.livet og sosialt,så wer det vanskelig å komme i jobb da jeg pga lyte ikke kan fortsette i den jobben jeg var. Jeg jobbet i en bedrift som har IA,inkuderende arbeid,men arbeidsarten er slik at man faktisk ikke har noe å tilby i så måte,jeg er kroppsarbeider,ikke kontordame,så slik går nå dagene….velger skole snart,men attføringen min får jeg,og den gir nok til børd å melk,strøm ,men ikke for data å sånt da,,der må ungene mine jobbe å spare selv,og det gjør de!!!! 15 åringer,sist i tiden før videregående,masse lekser,men jobber,det gjør hun!!!

Det har vært fantastisk positiv respons på denne saken, og mange sier de vil hjelpe. Tidens Krav kan ikke på ta seg ansvaret for å bringe gaver videre, men Frelsesarméen vil formidle hjelp sier de i denne artikkelen.
De som ønsker å gi donasjoner kan ringe Frelsesarméen i Kristiansund på tlf 71 67 20 36.

Til alle dere som virkelig trenger en gratis gave kan det hende dere finner noe på sonen Julegaveønske 2008 der gir andre lesere bort ting gratis.

12000 i mnd… Det er jo masse!!! Skjønner at det ikke strekker til når man har gjeld og sånn.
Jeg har 2 små som jeg skal forsørge. Takk og lov for at jeg ikke har mer enn et par små forbrukslån!!!
Det blir ikke jul her i heimen som vanlig. Barna får gaver, som er sponset av familie.
Jeg har for mye penger til å få noe økonomisk støtte. Dessuten, om man skal få noe støtte må man virkelig stå på, man får som oftest avslag. Prøver man flere ganger så viser det seg at man får penger likevel. Utrolig dårlig gjort. De som sliter økonomisk sliter gjerne ellers også.
Jeg har forlengs innsett at velferdsstaten ikke er noe bedre enn resten av verden- til syvende og sist.

Tja, vet ikke riktig om det jeg vanligvis har til rådighet er så mye. Etter at faste utgifter er betalt har jeg pr. mnd. ca kr 3000 igjen til : mat, klær, medisiner, lege, “fornøyelser” osv.osv. Dekoder til tv så jeg på som en utgift jeg ikke må ha, så tv seing er det slutt på her. Noe godt fører det med seg. Du allverden så mye jeg har fått ryddet og gitt bort. Man får tid til å høre mer på radio, høre lydbøker osv. Nesten godt ikke å ha den tv’n som vi så mange ble slave av. Dagsrevyen ser jeg på pc’n. Synes iblant det er litt slitsomt å være minstepensjonist på 22 året. Men ikke så mye å gjøre med det. Helsen tilsier at å ha en liten jobb er ikke å tenke på. Hvilken arbeidsgiver ville ansatt en som aldri vet om man ville kunne gått på jobb den dagen før man har vært oppe noen timer og “fått på plass kroppen” som jeg kaller det. Et kinobesøk i blant og en tur på svømmehallen hver 4-5-6 uke er noe jeg alltid ser fram til. Kino og svømmehallen burde forresten vært billigere så flere hadde hatt råd til å gå. Som jeg har sagt i flere år : Norge har aldri vært så fattig. Hadde ikke akkurat blitt lei meg om jeg vinner litt mere enn 45-50 kr på mine 2 rekker i Lotto. :-) En fin senhøst til dere alle på Origo .

Dama er syk. Greit nok. Men å klage på over 12` i mnd. Det er ille. Ungen er tenåring, altså over 13. Den kan jobbe å tjene penger. Tjener lett 20`skattefrie kr i løpet av en sommerferi. Det er nok til PC, internett og klær i flere år. Har selv jobbet hver eneste sommer siden jeg var 13, å jeg har aldri klaget på å ha lite penger. Men er vel vant til at jeg må jobbe for dem, ikke bare gå å søke om å få dem.

Noen nevnte utdanning og lånekassen her. Denne dama hadde nok ikke råd til det. En student har 80` i året hvorav 48` av dem er lån. Det er gj.snitt 6600 kr mnd.

Når hun ikke har nok penger til mat til begge så gir hun ungen mat. Et kneipbrød koster 10kr og syltetøy 20kr. varer da en uke det. Sikker på at jeg kan samle noen flasker i gata for å få råd til det.

Jeg er selv høgskoleutdannet med bra jobb. Trodde jeg tjente mye penger helt til nå. Etter at staten har stikki av med det meste av lønna mi og jeg har betalt lånet på leiligheten så har jeg igjen 6500kr. Så kommer studielånet på ca 1500kr mnd. Det er jeg ferdig med et par år før jeg går av med pensjon. Så kommer husleie (boretslag), strøm og alle de andre utgiftene hun har bortsett fra at jeg ikke før noen andre. Men jeg har da under halvparten av henne igjen.

Helt greit for meg at private gir henne det dem vil. Men jeg skal da faen ikke betale mere skatt for at hun skal ha enda bedre råd enn meg.

Det er da mange som må jobbe overtid får å få utbetalt 12`i mnd. Jeg skjønner at noen ikke kan jobbe. Selvom det er 100% sikkert at det er en jobb hun kan klare. Men å få utbetalt 12` i mnd å klage på det. Blir så jævli irritert jeg. Staten får da kutte på avgiftene/skatt i steden. Kan jeg få utbetalt 6000kr i mnd uten å gjøre noe, så vil jeg da heller det enn å jobbe lange dager.

Jeg er også imot alle de pengene som går til utlendinger. Men noen av dem trenger vi. Men de jobber. Kunne vel ha klart oss med halvparten. Luket ut de kriminelle.

Håper du får en fin jul. Å at private personer sender deg det du trenger. Men ikke forlang mer av skattepenga mine. De får heller gå til vei, skole, sykehus og gamlehjem osv.

Altså. Dere som sier at dere vil si opp jobben, for du kan gå hjemme og få omtrent like mye for det.
HVA MED DE SOM VIRKELIG ER SYKE!? På grunn av idioter som misbruker systemet er det så vidt de klarer seg.
Jeg har vært der selv. Men jeg må si at det var JEG som måtte stå på for å komme meg ut i jobb igjen. NAV og helsevesenet generelt var det ikke mye hjelp i. Etter flere brutte avtaler, etter å ikke ha hørt fra de på et halvt år tok jeg saken i egne hender. Jeg fant meg en jobb jeg klarer. Men jeg klarer ikke 100%. Hadde jeg ikke hatt barn og sykdom, så kunne jeg jobbet mer, eller i en bedre betalt jobb. Da hadde jeg klart meg fint.
Men klager jeg!? Egentlig ikke. Jeg er alenemor, så vi har kun min inntekt. Barna er 7 og 9 år. Heldigvis har jeg familie som stiller opp, så de har alltid klær som passer. Det er verre med meg selv, men jeg er bare så innmari glad for at jeg har en jobb å gå til, at jeg har noe å fylle dagene mine med. Det er utrolig viktig! For meg er jobben en slags medisin. Jeg har det mye bedre nå som jeg jobber.

Jeg hater julen. Kjøpehysteriet.

Enn å sitte her å si at man har kommet i situasjonen selv? Kjenner egentlig dere noen som sliter psykisk`? Og brekke en fot, være syk av noe som hjelper med medisiner er bare blåbær i forhold. En av mine nærmeste er schizofren paranoid.. En helt forferdelig “sykdom” eller tilstand om man kan kalle det det. Grusomt å sitte på sidelinja av en slik… Er en flott ung mann, midten av 20 årene og har vært “pensjonist” siden han var 19 år! 19 år er jo da man begynner på det “voksne liv” og skal greie seg selv. Han er ikke istand til å jobbe , da angsten og psykosene tar overhånd. Han har sin egen leilighet, men må ofte inn for å få hjelp. OG ikke minst, dette kan jo også være arvelig. Det som er så synd å se på mennesker som ikke har opplevd noe slikt.. Er at hvis man ikke kan <> smerten på en person, så er heller ikke personen syk nok! Skammelig, og trist.. Hvilket menneske på denne jord vil ha det slik da? Og det som er forunderlig her,, få nevner barnet.. Hvem vet? Det er jo ikke så veldig sikkert at dette barnet har det forferdelig enkelt heller da, og kanskje også sliter psykisk- Så dere som er så utrolig ovenpå, skulle nesten ønske dere hadde fått oppleve noe slikt selv.
Så håper denne snille mammaen som prøver og gjøre alt for sitt barn, får den hjelp og støtten hun trenger gjennom sin psykiske tilstand. God jul til deg og dine når den nærmer seg.

Mange rare skapninger uten et snev av empati eller forstand som har skrevet her. Ønsker at Elisabeth og ikke minst ungen skal få en hverdag som er et velferdsland verdig. Psykiske lidelser er så vondt at hun behøver og fortjener et bedre økonomisk grunnlag enn pr dato. Man blir ikke friskere av å ha dårlig råd, realiteten er at man blir enda mere deprimert og får mere angst på kjøpet.

Etter å ha sittet her og lest igjennom kommentarene, og jeg må si jeg er mildt sagt rystet!
Hvor ble det av empati en?

Ikke rart at dagens unge ikke vet engang hva det ordet betyr, når godt voksne oppegående mennesker oppfører seg slik…….

Hva med å åpne låvedøren og se til begge retninger før en uttaler seg?

Det er mange faktorer som spiller inn i denne historien…..Og når jeg leser mellom linjene, ser jeg også at det er mye som skal til for å “snu” historien…..
Er enig med Per-Einar i det han sier om den økonomiske biten! Det går utover psyken dette med å ha dårlig råd!

Jeg håper og tror at denne historien kan få en positiv vending….dessverre er den ikke unik.

Desverre er dette vi ser i innleggene her – en del av debatten og det har vel også vært en del av forutsetningene å få forskjellige meninger.
Empati – tja det er vel ikke alle som skjønner hva det ordet er/betyr engang.
Vårt “system” er blitt slik at forskjellene bare blir større og større…… sånn er det bare blitt.

Kjære Stian!
For din del håper jeg at du aldri blir syk- ikke noen av dine nermeste heller for dette takler du veldig dårlig!
Denne jenta som har en syk mor sliter i dobbel forstand. Hun har dårlig sosial status. Hun kan ikke ta med seg andre venner hjem fordi mor er istabil og ikke bestandig i stand til å ha besøk. Hva kan hun by på når de evt kom til henne. Kanskje hun ikke får gå i bursdag…ingen hjelp til lekser, og hvis mor ikke er i stand til å holde huset i orden må hun gjøre det også. Hva med handling osv osv.
I en slik situasjon har denne jenta mer enn nok med seg selv- uten familie og et trykt nettverk rundt seg blir en holdt nede og da er det ikke bare bare å få seg en jobb. Dessuten skal det noe til for en 13 åring å få seg arbeid som vil monne, selv for ressurs sterke ungdommer med nettverk rundt seg

hei.
det er meg det er skrevet om i denne artikkelen…. jeg er “Elisabeth”.
tror flere ting er misoppfattet avmange, for jeg var ikke ute etter å sutre eller syte. jeg var ute etter å åpne øynene på de som styrer med økonomisk hjelp for oss som sliter.
jeg har nettopp vært på sosialkontoret, og fikk da beskjed om at sosialhjelp ikke skulle være over lang tid. men hva da med oss som er syke, og som ikke kommer oss i arbeid så fort?
greit nok…. dere som mener jeg sutrer, dere har lov til det, men det er en debatt om dette som må taes. hva om dere blir syke, og blir møtt av samme respektløshet, og uforståenhet. regelverket blir smekket i ansiktene deres, mens dere er nødt til å se på at barna deres ikke får det andre barn ser på som en selvfølge? hva med å kunne overleve på en anstendig måte?
har ikke vi som er syke eller på annen måte ikke har mulighet til å tjene nok til å overleve rett på respekt og en anstendig oppførsel fra det offentlige?
til dere som har støttet meg her inne vil jeg si tusen takk… det hjalp på uttrolig mange måter å vite at jeg hadde den støtten. den gav meg troa tilbake på mennesker… hvilket har vært en stor mangel her i mange år. så TUSEN TAKK for det. det var en oppe her som sa jeg har tenåring…. vel datteren min er tolv… hun kan ikke ut å jobbe for å få penger til ditt og datt. ting er ikke alltid så enkle som dere vil ha det til.

om noen vil ha kontakt med meg er det bare sende meg noen ord på profilen min på origo.
jeg må også få si at jeg tåler både ris og ros… er ikke redd for å få det slengt både det ene og andre i trynet