Onsdag 15. september (Dommer)
Kl. 18.00 Sal 2 Xich Lô - Miks (Hagamix
Kl. 19.00 Sal 2 Hagamix - Old Mix (Xich Lô)

Onsdag 22. september
Kl. 18.00 Sal 2 Old Mix - Xich Lô (Miks)
Kl. 19.00 Sal 2 Miks - Hagamix (Old Mix)

Onsdag 29. september
Kl. 18.00 Sal 2 Xich Lô - Hagamix (Old Mix)
Kl. 19.00 Sal 2 Old Mix - Miks (Hagamix)

Onsdag 6. oktober
Kl. 18.00 Sal 2 Old Mix - Hagamix (Miks)
Kl. 19.00 Sal 2 Miks - Xich Lô (Old Mix)

Onsdag 13. oktober
Kl. 18.00 Sal 2 Hagamix - Miks (Xich Lô)
Kl. 19.00 Sal 2 Xich Lô - Old Mix (Hagamix)

Onsdag 20. oktober
Kl. 18.00 Sal 2 Miks - Old Mix (Xich Lô)
Kl. 19.00 Sal 2 Hagamix - Xich Lô (Miks)

Onsdag 27. oktober
Kl. 18.00 Sal 2 Xich Lô - Miks (Hagamix)
Kl. 19.00 Sal 2 Hagamix - Old Mix (Xich Lô)

Onsdag 3. november
Kl. 18.00 Sal 2 Old Mix - Xich Lô (Miks)
Kl. 19.00 Sal 2 Miks - Hagamix (Old Mix)

Onsdag 10. november
Kl. 18.00 Sal 2 Xich Lô - Hagamix (Old Mix)
Kl. 19.00 Sal 2 Old Mix - Miks (Xich Lô)

Onsdag 15. september (Dommer)
Kl. 18.00 Sal 1 MixMasters - MOT (FamKam)
Kl. 19.00 Sal 1 FamKam - Navimix (MixMasters)

Onsdag 22. september
Kl. 18.00 Sal 1 Navimix - MixMasters (MOT)
Kl. 19.00 Sal 1 MOT - FamKam (Navimix)

Onsdag 29. september
Kl. 18.00 Sal 1 MixMasters - FamKam (Navimix)
Kl. 19.00 Sal 1 Navimix - MOT (FamKam)

Onsdag 6. oktober
Kl. 18.00 Sal 1 Navimix - FamKam (MOT)
Kl. 19.00 Sal 1 MOT - MixMasters (Navimix)

Onsdag 13. oktober
Kl. 18.00 Sal 1 FamKam - MOT (MixMasters)
Kl. 19.00 Sal 1 MixMasters - Navimix (FamKam)

Onsdag 20. oktober
Kl. 18.00 Sal 1 MOT - Navimix (MixMasters)
Kl. 19.00 Sal 1 FamKam - MixMasters (MOT)

Onsdag 27. oktober
Kl. 18.00 Sal 1 MixMasters - MOT (FamKam)
Kl. 19.00 Sal 1 FamKam - Navimix (MixMasters)

Onsdag 3. november
Kl. 18.00 Sal 1 Navimix - MixMasters (MOT)
Kl. 19.00 Sal 1 MOT - FamKam (Navimix)

Onsdag 10. november
Kl. 18.00 Sal 1 MixMasters - FamKam (Navimix)
Kl. 19.00 Sal 1 Navimix - MOT (MixMasters
)

Onsdag 15. september Dommer
Kl. 18.00 Sal 3 Sunndal Torg - Intro Kaigjengen
Kl. 19.00 Sal 3 Kaigjengen - Handelen Sunndal Torg

Onsdag 22. september
Kl. 18.00 Sal 3 Handelen - Sunndal Torg Intro
Kl. 19.00 Sal 3 Intro - Kaigjengen Handelen

Onsdag 29. september
Kl. 18.00 Sal 3 Sunndal Torg - Kaigjengen Handelen
Kl. 19.00 Sal 3 Handelen - Intro Kaigjengen

Onsdag 6. oktober
Kl. 18.00 Sal 3 Handelen - Kaigjengen Intro
Kl. 19.00 Sal 3 Intro - Sunndal Torg Handelen

Onsdag 13. oktober
Kl. 18.00 Sal 3 Kaigjengen - Intro Sunndal Tor
Kl. 19.00 Sal 3 Sunndal Torg - Handelen Kaigjengen

Onsdag 20. oktober
Kl. 18.00 Sal 3 Intro - Handelen Sunndal Torg
Kl. 19.00 Sal 3 Kaigjengen - Sunndal Torg Intro

Onsdag 27. oktober
Kl. 18.00 Sal 3 Sunndal Torg - Intro Kaigjengen
Kl. 19.00 Sal 3 Kaigjengen - Handelen Sunndal Torg

Onsdag 3. november
Kl. 18.00 Sal 3 Handelen - Sunndal Torg Intro
Kl. 19.00 Sal 3 Intro - Kaigjengen Handelen

Onsdag 10. november
Kl. 18.00 Sal 3 Sunndal Torg - Kaigjengen Handelen
Kl. 19.00 Sal 3 Handelen - Intro Sunndal Torg

Onsdag 15. september Dommer
Kl. 20.00 Sal 1 Mosaik - Smash 3 Navigator
Kl. 21.00 Sal 1 Navigator - Pausekam. Mosaik

Onsdag 22. september
Kl. 20.00 Sal 1 Pausekam. - Mosaik Smash 3
Kl. 21.00 Sal 1 Smash 3 - Tingvoll Pausekam.

Onsdag 29. september
Kl. 20.00 Sal 1 Tingvoll - Navigator Pausekam.
Kl. 21.00 Sal 1 Pausekam. - Smash 3 Tingvoll

Onsdag 6. oktober
Kl. 20.00 Sal 1 Navigator - Mosaik Tingvoll
Kl. 21.00 Sal 1 Tingvoll - Pausekam. Navigator

Onsdag 13. oktober
Kl. 20.00 Sal 1 Smash 3 - Navigator Mosaik
Kl. 21.00 Sal 1 Mosaik - Tingvoll Smash 3

Onsdag 20. oktober
Kl. 20.00 Sal 1 Smash 3 - Pausekam. Navigator
Kl. 21.00 Sal 1 Navigator - Tingvoll Smash 3

Onsdag 27. oktober
Kl. 20.00 Sal 1 Pausekam. - Navigator Smash 3
Kl. 21.00 Sal 1 Smash 3 - Mosaik Pausekam.

Onsdag 3. november
*Kl. 20.00 Sal 1 Mosaik - Pausekam. Tingvoll
Kl. 21.00 Sal 1 Tingvoll - Smash 3 Mosaik

Onsdag 10. november
Kl. 20.00 Sal 1 Pausekam. - Tingvoll Mosaik
Kl. 21.00 Sal 1 Mosaik - Navigator Pausekam.

Onsdag 17. november
Kl. 20.00 Sal 1 Tingvoll - Mosaik Navigator
Kl. 21.00 Sal 1 Navigator - Smash 3 Tingvoll

Hageselskapet Møre og Romsdal har lagt ut kart over nye herdighetssoner.

Mellomrommet
Dette underlige instinktive rommet
Som blir til der mennesker møtes
Og er

Noen ganger kjenner jeg det åpner seg
Mellomrommet
Da er det læring på gang
Da blir jeg kjent med et nytt menneske!

Andre ganger kjenner jeg det lukker seg
Mellomrommet
Da ville jeg viska alt ut
Skapt et nytt, åpent og raust
rom

Mellomrommet mellom mennesker
Stort eller lite
Hva gjør vel det?
Bare det er der

- Boligsalg fører til nesten 20 000 tvister hvert år. Publisert i DN 24.07.2010

Hvorfor har vi så mange reklamasjoner og tvister i boligsalg?
Hva er galt og hvordan kan man løse dette?

En bekjent av meg kjøper en enebolig, byggeår 1938 i Stavanger fra et anerkjent eiendomsmeglerfirma i Stavanger i en budrunde. Siste bud ble på kr 4.550.000.-+ omk. til staten.

Prisantydning på eiendommen var på kr 3.950.000.-
Ved ukritisk gjennomgåelse av prospekt, egenerklæring og tilstandsrapport så det ut som at eiendommen var i en meget bra tilstand.
Etter kjøperen hadde bodd noen uker fremkom svakhetene og det viste seg at prospekt og tilstandsrapport ga han et feil utgangspunkt for budgivningen. Han registrerte at tilstandsrapporten ikke var riktig, beskrev bare overfladisk etc.
Han søkte kontakt hos fagkyndige og fikk bekreftet at den virkelige tekniske verdi uten mangler, samt beregnet med vanlig elde på 72 år ga en teknisk verdi på bolig på kr 1.350.000.- og tomten på kr 1.600.000.- så til sammen på kr 2.950.000.-.

Trekker vi fra konstaterte feil og mangler som danner grunnlag for reklamasjon på ca kr 800.000.- ville eiendommen har en verdi på kr 2.150.000,-.(tekn.verdi bolig og verdi tomt – utbedringer)

Prisantydning på kr 3.950.000.- lå allerede kr 1.000.000.- over reell prisantydning. Med andre ord kjøpte han eiendommen for kr. 4,55 mill + utbedringer på kr. (min) 800 000,- til sammen kr. 5,350 mill. differansen på det totale kjøp inkl nødvendige utbedringer minus det som burde vært den reelle verdien er da kr. 2,95 mill = 2,4 mill i overpris.

*Her begynner problemet! *

Hadde ektepar NN vist om riktig teknisk tilstand i forbindelse med en teknisk verdiberegning ville man ikke kjøpt eiendommen. Hvem vil betale mer for en ikke helt god vare.

Ektepar NN er helt klar over å forstå at en verditakst med en tilstandsrapport er absolutt nødvendighet.

Familie NN har vært med på budrunden på grunn av man ikke visste bedre dvs man var underlagt eiendomsmeglerens seriøse anbefaling og den intetsigende tilstandsrapport.

Tilstandsrapporten ga helt klare feil forståelse om boligens tilstand.
Familie føler seg lurt for ca 2,400.000.- og lokket med på en budrunde på feil premisser. Disse premissene er oftest årsak for reklamasjon mot eierskifteforsikring.

*Hva må gjøres ? *

Jeg er ingen jurist men vil tro at dagens lover i eiendomshandel er bra nok.
I avhendingsloven §3.7, §3.8 og ikke minst §3.9. regulere stort sett feil og mangler.

Det som er feil og som viser i vårt eksempel er at vi ikke har gode reguleringer for megler og takstmann.

Megler tar tydelig ikke hensyn til elde og eventuelle skader som en viktig del for beregning av teknisk verdi av boligen. Reguleringsplan, servitutter blir heller ikke vektlagt eller vurdert. Tomtens størrelse tar han ingen hensyn til.

I dag er de viktigere med en stylist enn med en ordentlig økonomisk og teknisk vurdering av eiendommen, samt en skikkelig utfyllende tilstandsrapport.

Megler vil men denne form for tilstandsrapport oppnå høyest pris i en budrunde.

Takstmann som har avtale med megleren i de store eiendomsmeglerforetak sier offentlig i en bedriftsavis fra meglerforetak at hans tilstandsrapport ikke har noen innvirkning i verdisetting av eiendommen.
Hva for et utsagn er det? Det viser hvilke tilstandsrapporter takstmannen skriver for meglerne!

Dagens tilstandsrapport i denne form som er vist frem er ikke bra nok!

Dagens selger er for ”grådige”, blir villedet på grunn av for store forhåpninger om fortjeneste som megler selger til ham.

For å få slutt på reklamasjon av feil og mangler etter handelen må vi bestemmer at vi må har en utførlig økonomisk beskrivelse av teknisk verdi samt tomteverdier og en utførlig beskrivelse av teknisk tilstand.

Uten verdisetting av beskrivende teknisk verdier har vi ikke god nok forutsetting for kjøper og banken til å vurdere pantesikkerhet og for kjøperen hvor mye man vil investere i en budrunde.

Megleren har ingen forutsetning for å sette en reell prisantydning.

Sosialøkonomisk er det en tragedie!

For meg uforståelig at myndighetene ikke ser dette og foretar nødvendige tiltak til å sikre staten.(Staten er vi)

I dag kan man belåne 90% av markedsverdien. Tolke man salgsprisen som den reelle markedsverdi? Dette er også en stor frase å snakke om markedsverdi!
Den reelle markedsverdi ville være hvis folk kjente til fundamentale økonomiske verdier og ga et bud etter denne.

Men vi bruker mange begreper og skal ivaretar så mange interesser spesielt fra banken med belåning og manglende pantesikkerhet.

For megleren kan det være de samme å selge eiendommen slik eller slik. Her skyter man ofte på pianisten når man mener megleren er alleene skyld i den oppståtte situasjon.

Når grådigheten styrer slike viktige prosesser uten menneskelighet, solidaritet og ærlighet er denne type eiendomsomsetning etter auksjonsprinsipp med “utropspriser” uten moral og har ikke noen fremtid.

Selgerens og kjøperens interesse burde stå høyest når det gjelder å sikre et kjøp med gitte forutsetninger.

*Gjør takstmann og megler mer ansvarlig. *

Eierskifteforsikring kan sikkert bekrefte dette!
Vi mangler verditakst og en skikkelig utført tilstandsrapport! Det er her essensen til alle tvister ligger.

Bare tilstandsrapport gir bankene all mulighet å øker prisene etter kjøperens betalingsevne. Til og med takstmenn reklamer med på Vestlandet at deres tilstandsrapport har ingen innvirkning i verdi. Da vet man hva man kan forvente!

Dette har ingenting med reelle markedsverdier og beskrivende tilstand å gjøre!

Ønsker man å regulere eiendomshandelen må vi kommer vekk fra “utropspriser” men i stedet kalkulere markedsverdier for eiendommen. Reelle økonomiske tekniske vurderinger av tomt og bygning, beskrivelse av boligens virkelige tilstand samt en utfyllende tilstandsrapport.

På en slik metode ville vi regulere feil, mangler og ikke minst prisstigninger!!
De fleste eiendommer blir solgt som en boligboble dvs. med all for høy pris i forhold til fundamentale verdier.

Prosessen i dag:
1) Eierne av en eiendom beslutter å selge sin eiendom, ofte ifbm kjøp av ny eiendom
2) Eierne kontakter sin egen bankforbindelse, ønsker å få et nytt lån til ny bolig, informerer også om at de må selge den eiendom de i dag har.
3) Banken sender ut sin egen megler, verdisetter eiendom, får oppdragsskjemaet signert
4) Megler bestiller deretter takstmann/tilstandsrapport (basert på avtale mellom megler og taksmann)
5) Megler starter salgsprosessen.
6) Visningene brukes til å skaffe interessenter inn på en interessent liste.
7) Budrunde

Hva skjer egentlig i denne prosessen? Eierne av eiendommen føler at deres interesser blir godt og trygt ivaretatt av banken og av bankens meglere. Men gjør de det? NEI!

Noen punket til ettertanke:
1) Megler velges av banken, selvsagt bankens egen megler. Valget av megler er da påtvunget idet eierne er avhengige av bankens nye lån til ny bolig.
2) Megler forespeiler salgspris før det foreligger en skikkelig tilstandsrapport, noe som i prinsipper ikke kan gjøres da elde, utbedringer, feil, mangler etc påvirker eiendommens pris.
3) Taksmanns tilstandsrapport er skrevet med tanke på at taksmann vil sikre seg videre bestillinger fra megler, han skriver da ”gode” rapporter som gjør det enklere for meler å oppnå høyere pris, med andre ord på feil og falske premisser.
4) Banken innvilger lån til eierne basert på meglers takst av eiendommen.
5) Visningene skaper interessentlister. Disse interessentlistene en får ifbm visning, leveres til lånekonsulenter i banken, utelukkende for å skaffe nye lånekunder.
6) Her sitter eierne virkelig i bankens ”klør”. Eierne er ansvarlig og avhengig av banken. Takstmann er ”kjøpt og betalt” av megler. Megleren eies av banken.

For meg er det klart at det er bankens interesser en slik prosess ivaretar, ikke kjøper eller selger!

Hvordan prosessen burde være:
1) Selgeren ta kontakt med takstmann som utfører en verditakst samt tilstandsrapport for tomt og bolig.
2) Takstmannen burde være statlig overvåket som f eks. av Finanstilsyn.
3) Betaling av takst og boligsalgsrapport burde skje fra Finanstilsyn og tas fra statlig dokumentavgift.
4) Selgeren ta kontakt med megler med verditakst og tilstandsrapport som velger den han mener kan gjør den beste jobben i forbindelse med salg (markedsføring), budrunde og oppgjør.
5) Megleren finner frem til salgsprisen av eiendommen med bakgrunn i takstmann sine verdier og tilstand av eiendommen.
Prosessene må sikre kjøper og selger, meglers rolle må gjøres mer ansvarlig.

Korte budfrister burde ikke være lovlig.
Banken burde bare ha pant i eiendom, ikke at kjøperne har noe personlig ansvar,

Da ville alle direkte involverte være mer bevisst på hva som selges, i hvilken tilstand til hvilken pris.

Eierne burde gjøres mye mer personlig ansvarlig, dette for å oppnå at selger forstår viktigheten av å ta salget av sin eiendom mer på alvor og for at eier kan forstå konsekvensene og viktigheten/ betydningen av salg ev en eiendom.

Takstingeniør Axel Schwerdt

Stavanger, den 03.09.2010

I dag ble Googles fotobil observert inne på Frei hvor den tar bilder til google earth.

En liten flytur med et såkalt FPV radiostyrt fly, (en drone med andre ord) over gløsvågen. Video i HD.

SE VIDEO
Husk fullskjerm:)

Dersom en vil lage et innsyns og utsynsvern på 2-3 meters høyde, hva slags trær/busker er det som vokser fortest?

Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken.

I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om?

Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende.

Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.

- Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk.

Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv.

Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med.

Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor.

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

Hagelagsforum 29.august 2010.
Vertskap: Hageselskapet Eide Hagelag
Sted: Halåsen Gårdsutsalg
Hagevandring: Urtehagen ved Halåsen
og på Solhaug hos Tove Skjelvik som driver med pil.
En titt på Eide Hagelag sitt arbeid med beplantning i Eide sentrum.
… …

Hjertelig velkommen til åpning av utstillingen " KORTBUKS & KNESTRØMPA "
med fotografier og skulpturer av Turid Bjørnsen & Per Kristian Solbakken

Lørdag 11.september kl.14.00 – 18.00
Det vil bli servert gul og rød gele på åpningsdagen.
Salgsutstilling.
Sted: Gammelkommunen i Aure sentrum
arr: AURE KUNSTLAG 7300 AURE.
åpningstider: søndag 12/9 kl. 13 – 17, ons 15/9 – tors 16/9 – fre 17/9 kl.18 – 20
lør 18/9 kl. 12 – 16
Historien bak utstillingen.
Ideen om å ha utstilling på Aure har vi hatt i flere år. Det hele bygger på at vi begge har et forhold til Aure fra barndommen. Turid var barnebarnet til lensmann Dalseth og Per Kristian var i slekt med Julla som var gift med Daniel Brevik.
Vi møttes på Aure en sommer da vi var små og spiste nystekt sild som vi fikk servert i smørpapir hos Julla og Daniel som bodde øverst i Torpbakken.

Som voksne møttes vi på Trøndelag Teater.
Det er arbeidsplassen for oss begge i dag.

Vi har laget en utstilling som gir assosiasjoner til sommerminner fra barndommen.

Turid Bjørnsen født 26.01.51 har hvert ansatt på teateret siden 1983 som rekvisitørmaker og senere, leder for rekvisittavdelingen.

Per Kristian Solbakken født 02.03.52 har hvert ansatt på teateret siden 1978. Ble fast scenograf og kostymedesigner på teateret i 1989.

http://www.facebook.com/group.php?gid=161948427867&ref=ts

Alt som angår tobakk er fra nå av *skjult *:) – Ja, selv informasjon om temaet gjemmes vekk.
Se hva som skjedde da jeg søkte på “Tobakk” hos Helsedirektoratet:

Roger Hagen frå det såkalla Fremskrittspartiet bekymrar seg for at kommunane skal få innskrenka sjølvråderetten sin når regjeringa og underteikna går inn for å avgrense den maksimale skjenketida frå kl 03 til kl 02. At Hagen meiner det kommunale sjølvstyret står og fell på ein time meir eller mindre skjenketid, blir ein smule komisk.

Frp er elles ikkje dei som er mest opptekne av det lokale folkestyret. Tvert imot vil politikken deira føre til meir sentralisering og langt mindre lokaldemokrati. Men fri flyt av alkohol er dei for. Vinmonopolet skal vekk. Helst skal bensinstasjonane også kunne selje alkohol.

Dette er ikkje Senterpartiet samd i. Vi ønskjer eit tryggare samfunn med mindre alkoholrelaterte helseproblem og skader. Offentlege myndigheiter må gjera nødvendige grep for å oppnå dette.

På Island har talet på valdsrelaterte skader på nattestid i helgene auka etter at skjenkebestemmelsane vart kraftig liberaliserte i 1999. Politimeistrane i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim ba i 2007 sine ordførarar om å redusere skjenketidene. Som ein digresjon: Det er altfor mange ungar som opplever at foreldra drikk for mykje og ofte. I den grad desse foreldra blir edru ein time tidlegare om morgonen, vil det vera ein fordel både for dei sjølve og ungane.