En liten flytur med et såkalt FPV radiostyrt fly, (en drone med andre ord) over gløsvågen. Video i HD.

SE VIDEO
Husk fullskjerm:)

Dersom en vil lage et innsyns og utsynsvern på 2-3 meters høyde, hva slags trær/busker er det som vokser fortest?

Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken.

I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om?

Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende.

Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.

- Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk.

Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv.

Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med.

Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor.

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

Hagelagsforum 29.august 2010.
Vertskap: Hageselskapet Eide Hagelag
Sted: Halåsen Gårdsutsalg
Hagevandring: Urtehagen ved Halåsen
og på Solhaug hos Tove Skjelvik som driver med pil.
En titt på Eide Hagelag sitt arbeid med beplantning i Eide sentrum.
… …

Hjertelig velkommen til åpning av utstillingen " KORTBUKS & KNESTRØMPA "
med fotografier og skulpturer av Turid Bjørnsen & Per Kristian Solbakken

Lørdag 11.september kl.14.00 – 18.00
Det vil bli servert gul og rød gele på åpningsdagen.
Salgsutstilling.
Sted: Gammelkommunen i Aure sentrum
arr: AURE KUNSTLAG 7300 AURE.
åpningstider: søndag 12/9 kl. 13 – 17, ons 15/9 – tors 16/9 – fre 17/9 kl.18 – 20
lør 18/9 kl. 12 – 16
Historien bak utstillingen.
Ideen om å ha utstilling på Aure har vi hatt i flere år. Det hele bygger på at vi begge har et forhold til Aure fra barndommen. Turid var barnebarnet til lensmann Dalseth og Per Kristian var i slekt med Julla som var gift med Daniel Brevik.
Vi møttes på Aure en sommer da vi var små og spiste nystekt sild som vi fikk servert i smørpapir hos Julla og Daniel som bodde øverst i Torpbakken.

Som voksne møttes vi på Trøndelag Teater.
Det er arbeidsplassen for oss begge i dag.

Vi har laget en utstilling som gir assosiasjoner til sommerminner fra barndommen.

Turid Bjørnsen født 26.01.51 har hvert ansatt på teateret siden 1983 som rekvisitørmaker og senere, leder for rekvisittavdelingen.

Per Kristian Solbakken født 02.03.52 har hvert ansatt på teateret siden 1978. Ble fast scenograf og kostymedesigner på teateret i 1989.

http://www.facebook.com/group.php?gid=161948427867&ref=ts

Alt som angår tobakk er fra nå av *skjult *:) – Ja, selv informasjon om temaet gjemmes vekk.
Se hva som skjedde da jeg søkte på “Tobakk” hos Helsedirektoratet:

Roger Hagen frå det såkalla Fremskrittspartiet bekymrar seg for at kommunane skal få innskrenka sjølvråderetten sin når regjeringa og underteikna går inn for å avgrense den maksimale skjenketida frå kl 03 til kl 02. At Hagen meiner det kommunale sjølvstyret står og fell på ein time meir eller mindre skjenketid, blir ein smule komisk.

Frp er elles ikkje dei som er mest opptekne av det lokale folkestyret. Tvert imot vil politikken deira føre til meir sentralisering og langt mindre lokaldemokrati. Men fri flyt av alkohol er dei for. Vinmonopolet skal vekk. Helst skal bensinstasjonane også kunne selje alkohol.

Dette er ikkje Senterpartiet samd i. Vi ønskjer eit tryggare samfunn med mindre alkoholrelaterte helseproblem og skader. Offentlege myndigheiter må gjera nødvendige grep for å oppnå dette.

På Island har talet på valdsrelaterte skader på nattestid i helgene auka etter at skjenkebestemmelsane vart kraftig liberaliserte i 1999. Politimeistrane i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim ba i 2007 sine ordførarar om å redusere skjenketidene. Som ein digresjon: Det er altfor mange ungar som opplever at foreldra drikk for mykje og ofte. I den grad desse foreldra blir edru ein time tidlegare om morgonen, vil det vera ein fordel både for dei sjølve og ungane.

I går var det debatt om eldreomsorg på NRK og jeg fikk mange spørsmål og kommentarer på Facebook og twitter i etterkant av programmet. Mange spør hvordan vi skal klare å få en bedre eldreomsorg. Til det er mitt svar: vi skal gjøre tre ting:

• Vi skal bygge nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstilbud slik at alle som trenger det får et tilbud om dette
• Vi skal ha mange tusen flere sykepleiere, helsefagarbeidere og andre ansatte innen pleie og omsorg
• Vi skal ha en eldreomsorg der folk opplever at de har innflytelse på egen hverdag og der det er innhold og opplevelser i dagene

Dette er vi i gang med. Det er flere som arbeider med pleie og omsorg i kommunene, og det er også positivt at det store flertallet av de nye som rekrutteres er folk med kompetanse og utdanning. Det bygges også nye omsorgsplasser og sykehjem, og de gamle aldershjemmene fases ut. Fra vi overtok og til 2009 er det blitt over 700 nye sykehjemsplasser og bare fra 2007 til 2008 økte antall plasser i omsorgsbolig med 2150. Det er også gitt tilsagn til kommunene om støtte til 3200 nye sykehjemsplasser, så vi er i rute med å nå målene vi har satt oss.

Det er viktig for meg å si at det er veldig mye god eldreomsorg i Norge. Jeg er mye rundt på sykehjem og møter fornøyde beboere og ansatte som er stolte av arbeidsplassen sin. Mange kommuner gir et godt tilbud til sine eldre og hver dag er det tusenvis av mennesker som gjør en fantastisk jobb innenfor eldreomsorgen. I mange kommuner gjøres det en kjempejobb med å forbedre tilbudet, som for eksempel i Trondheim. Trondheimspolitikerne forteller meg at hver tredje sykehjemsplass som ble etablert i Norge i 2007, var i Trondheim. De har kortere køer, og på alle sykehjemmene har de dessuten ansatt aktivitører for å gi positivt innhold i dagene til beboerne.

Så er det mager trøst for de som ikke får den hjelpen de trenger og for fortvilte pårørende som føler at de møter en vegg, ikke et system som er der for å bistå og hjelpe. Det er for mange eksempler på folk som havner i kø – eller som ikke engang får lov til å stå i kø – fordi kommunen mangler sykehjemsplasser. Jeg hører mange slike historier og de gjør inntrykk. Derfor er vi opptatt av å gjøre eldreomsorgen enda bedre. For det første skal kommunene få mer penger, slik at de kan løse oppgavene de har bedre. Men for det andre må vi gjøre det enklere for folk å klage når de ikke får den hjelpen de føler at de trenger. Dersom eldres rettigheter brytes skal det være enkelt å ta det opp på et høyere nivå, som kan skjære gjennom og rydde opp når det trengs. Dette jobber vi nå med å finne en god ordning for.

Vårt mål er at eldre mennesker skal få den hjelpen de trenger, når de trenger det. Trygg og god alderdom for alle er en av regjeringens viktigste hovedsaker.

Så sent som 26. april henviste Gunnar T. Skjellvik i full offentlighet til at ”vi de siste dagene har fått langt mer informasjon om olje- og gassreserver utenfor Lofoten og Vesterålen, samt skadevirkninger ved utvinning av disse. I all hovedsak styrker det inntrykket av at det er fult mulig å gå videre med slike planer, uten at det får for store konsekvenser.” Dette skrev han seks dager etter oljeutblåsingen i Mexicogolfen startet! Etter 16. juli har Skjellvik vært taus, fullstendig taus, om saken.

Vi som bor i Nord Norge må få mulighet til å ta del i en utvikling som vi har sett ellers i landet, spesielt på Vestlandet. Vi må ikke, og kan ikke, la miljøorganisasjoner eller interessegrupper bestemme utviklingen for oss. Her må vi selv ta del i debatten og være klare på hva vi vil, skrev han i Nettavisen.

Den tidligere fylkeslederen av Nordland Arbeiderparti fant det endog nødvendig å raljere med Oslo Ap, som har krevd vern av enkelte områder utenfor Lofoten og Vesterålen. Ja, han var ikke snauere enn at han tok seg tid til å belære partilaget i hovedstaden: “Arbeiderpartiet kan imidlertid ikke føre en slik politikk som Oslo Arbeiderparti foreslår, uten at det får store konsekvenser for partiet. Et vern vil bli sett på som et knefall for SV og vil være dråpen som får det til å flyte over for mange av oss som bor i Nord Norge,” skrev Skjellvik, som i dag er leder for den såkalte Nord Norge Alliansen, som de færreste vet hva egentlig steller med.

Skjellvik, som aldri nøler med å ”bruke” massemedia når han vil ut med sine tanker og idéer, er tidligere utfordret flere ganger til å redegjøre for sitt og den såkalte Alliansens syn på hva som har skjedd i Mexicogolfen siden 20. april – og hvilke konsekvenser dette vil få for olje- og gassutvinning utenfor Lofoten. Hittil har han konsekvent nektet å kommentere saken, hvilket flere opplever å være usedvanlig arrogant, nettopp fordi han tidligere har etterlyst debatt om saken.

For å lese hva Skjellvik skrev 16. juli – dobbeltklikk her!

I dette innlegget – dobbeltklikk her – ble Gunnar Skjellvik advart mot å ile for raskt frem!

Her utfordres Gunnar T. Skjellvik – dobbeltklikk her – til å klargjøre sitt og Alliansens syn på oljekatastrofen!

Ord til ettertanke:

Siden en politiker aldri tror et ord av hva han selv sier, blir han temmelig overrasket når han blir tatt på ordet! (Charles de Gaulle, fransk statsmann)

.
.

Dette er saken:
20. april eksploderte oljeplattformen “Deepwater Horizon” i Mexicogulfen, og 11 arbeidere omkom. To dager senere sank plattformen. Amerikanske myndigheter anslår at mellom 35.000 og 60.000 fat olje lekker ut i havet fra den ødelagte oljebrønnen hver dag. BP klarte etter flere mislykkede forsøk å sette en hette på rørledningen for å fange opp olje. Selskapet fanger nå opp opptil 24.000 fat olje daglig. BP har, under sterkt press fra president Barack Obama, gått med på å opprette et fond på 20 milliarder dollar som skal dekke erstatningsutbetalinger etter oljelekkasjen i Mexicogolfen. Over 190 kilometer av USAs kystlinje mot Mexicogolfen har blitt forurenset av olje.

Hydro er et viktig industriselskap. Spesielt gir produksjonen av aluminium stor verdiskaping og mange arbeidsplasser. De siste årene har aluminiumsindustrien lidd under finanskrisen, men dette er heldigvis i ferd med å snu. De internasjonale lagrene av aluminium har sluttet å vokse og prisene har steget.

Det er god dialog mellom norske myndigheter og Hydro for å bedre rammevilkårene for kraftforedlende industri. Her kan blant annet nevnes utviklingen av industrikraftregimet som skal erstatte de myndighetsbestemte kraftavtalene.

Industrien ønsker markedsmessige sammensatte kraftkontrakter. Kort fortalt innebærer dette å knytte markedsprisen på aluminium (LME) opp mot strømprisen. Regjeringa har gjennom Eierskapsmeldinga åpnet for dette. Statkraft må derfor følge opp meldinga og imøtekomme kraftforedlende industri.

Hydro er naturlig nok opptatt av det som skjer i EU når det gjelder kvotedirektivet og CO2-avgiften. Utfallet av prosessene i EU er ennå ikke klare. Arbeiderpartiet er krystallklare på at industrien i Norge skal ha minst like gode rammevilkår som i EU, og følger derfor saken nøye.

Hydros oppkjøp av Vale i Brasil medfører at Hydro er sikret råvarer til aluminiumsproduksjon i lang tid framover, samtidig som det gir selskapet større muligheter for vekst og ekspansjon. Oppkjøpet var mulig på grunn av Regjeringens bevilgning av milliardbeløp til en statlig deltakelse i kapitalforhøyelsen i forbindelse med kjøpet.

Aluminiumsindustriens framtid i Norge
Et av mine hovedargument for at aluminiumsindustrien må forbli i Norge er klimaperspektivet. Vårt fortrinn er at krafta i Norge hovedsaklig består av rein fornybar energi. Produseres aluminium på urenset gasskraft eller kullkraft så blir CO2-utslippene mangedoblet. Dersom Hydro ønsker å framstå som et selskap som tar miljøet på alvor så bør de absolutt prioritere aluminiumsproduksjon i Norge.

Med bakgrunn i den politiske viljen til å legge til rette for kraftforedlende industri, klimaperspektivet og det faktum at etterspørselen etter aluminium er stigende, må Hydro vise konkret vilje til satsing også i Norge. Et tydelig signal på dette vil være å starte opp igjen den midlertidige nedstengte produksjonslinjen, SU3, ved Hydro Aluminium Sunndal. Den lokale Hydroledelsen og fagforeningene ved Sunndal Verk har lagt fram regnestykker som viser at oppstart av SU3 er lønnsomt.

Jeg forventer derfor at ledelsen i Hydro i løpet av høsten vedtar oppstart av SU3. Et slikt vedtak vil være et meget positivt signal, og vil motivere myndighetene ytterligere til å legge til rette for at aluminiumsindustrien skal forbli i Norge.

DN hadde en artikkel om ”uheldig bruk av takstmann” den 19.05.2010 i avisen .

Vi må virkelig spørre oss om det er nødvendig med en takstmann og hvilken rolle han skal ha i fremtiden.

Jeg mener at vi trenger uavhengig og dyktig megler ifbm omsetting av nye og brukte eiendommer.

Nødvendigheten for dyktige takstmenn er også tilstedet.

Dette er en problemstilling for bransjen. Hvordan skal en finne frem til den mest riktige verdien på eiendommen?

Det er i dag nærmest monopol på eiendomsmegling fra bankens side. Over 90% av alle ”frittstående” meglerselskap er underlagt et direkte eierskap av en bank.

Dette er vel neppe en tilfeldighet? Hva er motivasjonen for en bank i denne sammenheng? Dette er et av de viktigste spørsmål i denne sammenheng, ikke minst i forbindelse med verdisetting av eiendommene som omsettes.

Motivasjonen og strategiene til bankene ved å styre og eie eiendomsmeglere er enkel, banken skal selge sine produkter, nemlig lån, forsikringer etc. Hovedfokuset for at en bank driver med eiendomsmegling er med andre ord å få skaffe seg nye kunder, nye lån. Andre evt motiver kommer da i andre rekke.

Når en eiendom skal omsettes blir ofte meglere brukt, sendt ut fra en bank, som skal verdsette en pris på eiendommen, en såkalt ”uforpliktende prisantydning” Eier velger naturlig nok den megleren en føler vil gjøre en best mulig jobb for han, med andre ord er jobben å selge eiendommen til høyest mulig pris.

Hvordan prises så disse eiendommen i dag? Meglerne har i dag ikke noe reell forutsetning til å prise en eiendom, bortsett fra hva som er solgt tidligere etc.

Den tekniske verdien, reguleringsplaner og muligheter etc blir ikke tatt med i vurderingen. Ofte tar dette i underkant av 20 min for en megler å presentere en muntlig antakelse på verdiestimat, dette uten å vite hva regulering sier, hva er den tekniske tilstand, elde, skader, nødvendige utbedringer etc. På dette grunnlaget inngås ofte et megleroppdrag eller en oppdragsavtale.

Er dette en fagmessig og nøyaktig vurdering?

Enda kan meglere plukkes opp fra gaten og kles opp i en fin dress.
Med visittkort, har han plutselig blitt forvandlet til en skolert megler med alle riktige forutsetninger for å prise en eiendom. Det samme gjøres med såkalte finanskonsulenter i banken, kreves ingen forutsetning for å gi økonomiske råd i fbm forvaltning av andres verdier.

Et ubestridt skritt i riktig retning, ville ha vært å ikke gjort det mulig av en bank å eie, verken indirekte eller direkte et meglerforetak. Hadde meglerne utviklet en egen strategi med hovedfokus på megling for sin egen bransje ville kvaliteten bli hevet betydelig.

I dag blir den overstyrt med kryss salg av lån og tips, egne budsjett mtp tips av lån og ved tips av salg av evt nye eiendommer. Hovedfokus på salg av bankens tjenester, og ikke på kundens behov og krav!

En takstmann skal følge sine instrukser og være objektiv i sine vurderinger.
Han skal foreta en vurdering av det tekniske forhold i boligen, deretter en vurdering av muligheter, sammenlignbart salg og tomteverdi. Etter det de fleste oppfatter som en langt mer grundig vurdering, ikke minst objektiv.

En megler vil bruke et nytt salg som en kilde til å fremskaffe banken nye kunder, nye lån til alle interessenter etc. Det er allment kjent i bransjen at enkelte store dominerende meglerforetak også har inngått eksklusive avtaler med takstmenn, med andre ord forsøker banken også her å sikre seg hva som blir skrevet av taksmann etc. Banken skal kontrollere hele prosessen!

Bukken og havresekken!

Banken eier megleren, megleren skal gi råd og delvis forvalte kundens verdier, med hovedfokus på å løpe bankens ærend, salg av lån, nye potensielle lånekunder ifbm med visning/interessentlister. Megleren skal i tillegg verdsette eiendommen, men for hvem og med hvilket fokus?

Banken skal deretter forsøke å låne penger til ny kjøper basert på den verdivurdering megleren har subjektivt foretatt seg.

Hvem ivaretar kundens, kjøpers interesser? Hva er den virkelige verdien på eiendommen, det som budrunden avsluttes på? Til han som fikk tilslaget på det høyeste budet?

Dette bekrefter banken er ok, bankens vurdering er utelukkende basert på egne kunders evne til å betjene lånet, altså hovedfokus på salg av lån, ikke fokus på den eiendom som blir kjøpt/solgt(pantesikkerhet).

Dette oppfattes klart som bukken og havresekken. Banken bruker egne subjektive kanaler for å fremme og oppnå egne målsetninger. Hadde banken egentlig vært interessert i verdier og kundens behov, hadde banken uten tvil utelukkende brukt en eller flere objektive vurderinger for sin vurdering av verdi.

I dag er det faktisk stikk motsatt, enkelte banker bare ”stoler” på sine egne meglere, noe som viser at dette hele er motsigbart.

Ønsker bankene, igjennom sine datterselskap å gi kunden best mulig service, respekt etc ville de ikke tillate å bruke egne meglere, egentlig skulle banken ikke hatt mulighet til å involvere seg i denne bransjen i det hele tatt.

For øvrig skulle det vært ulovlig å kunne ”knytte” opp takstmenn, å tjene betraktelige beløp på ”kick back” provisjon ifbm salg av tilstandsrapporter. En bank eid megler skulle ikke hatt mulighet til å bruke bare et fåtall kontraktsfestede taksmenn som de har ”kjøpt”. Da ville allmennheten etter hvert fått mer tillit til meglere, taksmenn og ikke minst banker.

En takstmanns rolle må/kan være å finne frem til teknisk verdi av tomt og boligen slik at megler(selger) kan utforme sin markedsføring med tilhørende prospekt, som gjøres på et objektivt grunnlag.
Verditakst fra takstmann skal dokumenteres slik at den kan kontrolleres fra kjøperen. Kjøper skal legge denne taksten til grunn ifbm å gi evt bud på eiendommen, samt størrelse på bud.

Har vi ikke en verditakst, mangler vi klart dokumentasjon av fundamentale verdier.

*Budgiver må vite hvilken teknisk tilstand og økonomisk verdi eiendommen har. *

En pris for en eiendom kan ikke kalkuleres men bare estimeres ved sammenligning av tidligere salg i samme område.

Hvilke hjelpemidler bruker takstmann?

Taksmann vurderer eiendommen delt i tomt- og boligverdi igjennom en analyse av objektive –og subjektive verdier.
Formål

En verdivurdering eller takst kan ha flere formål. (salg-refinansiering-arv osv)

En takst av en eiendom må spesifiseres etter boligverdi og tomteverdi. En verdivurdering må dokumenteres og spesifiseres for å kunne gi objektive og subjektive verdier.

Dagens verdivurderinger fra de fleste eiendomsmeglerforetak samt eiendomsverdi.no tar utgangspunkt i m2 pris primærareal, basert på en gjennomsnittsverdi og likhet i størrelse av primærareal og alder av boligen..

Vurderingen tar bl.a. ikke hensyn til størrelsen og tomteverdien som er en vesentlig verdi. Diskusjonen i dag om boligpris, ned eller opp, er forskjellig fra sted til sted, og kan ikke generaliseres. Ukyndige får en feil forståelse om eiendomsverdi i forbindelse med salg og kjøp av eiendommer, når de leser i avisen at boligprisene faller eller stiger.

1. Selger/kjøper trenger å vite hvilke reelle verdier og hvilke reelle muligheter takstobjektet har, basert på dokumenterte verdier.
2. Banken må kunne vurdere pantesikkerhet og belåning av eiendommen etter reelle verdier utført av fagkyndig takstmann.
3. En kjøper trenger et veldokumentert underlag for å kunne forstå/bedømme de angitte reelle dokumenterte verdier på eiendommen.
4. Megler kan med en detaljert verdivurdering/takst selge eiendommen med de egenskaper/verdier som ligger i boligen og tomten.
5. Ihht norsk lovgivning, § 3.9 i avhendingsloven vil et dokument angitt med spesifiserte reelle verdier, kunne styrke fakta ytterligere.

Tomteverdi finner man frem ved å kartlegge boligverdien fra sammenlignbart salg og trekker denne verdien fra tidligere salgsverdi.

Formel er lik
salgsverdi av eiendommen – boligverdien = tomteverdi
tomteverdi + boligverdi = eiendomsverdi

Avslutning

Vi diskuterer i dag i avisen om så mye over eller under takst. Hvem har sagt at taksten er riktig og hvilken vurdering ligger til grunn.

Takstmann og megler er ikke spåmenn/kvinner men de burde avkreves mer detaljer om vurderinger.

Journalistene har også et ansvar som 5.kolonne i samfunn å gir objektive fremstilling av nyheter. I utgangspunkt tror folk alt er sant som blir skrevet i deres avis eller vist på tv.(Henviser til serie ”solgt ” i NRK på tv).

Kjøperen vet i dag ikke om prisen på eiendommen er for høy eller lav i forhold til verdien, på grunn av manglende opplysninger.

I Tyskland kaller man dette for en pris/ytelsees forhold (Preis/Leistung) og er for øvrig allment kjent i resten av den vestlige verden.
Når kapitalen ikke verdsettes/beregnes må det betegnes som mangelfullt!

Bankene må ta ansvar for kreditt og har pant i eiendommen. Finanstilsynet må kontrollere kredittgivning med den nødvendige sikkerheten i eiendommen slik at bl.annet egenkapital sikres i bankene.

Banken vil nok sikre seg all profesjonell informasjon som mulig.
Kapitalen må stå i et definert og kontrollert forhold til verdier. I vårt forhold til eiendoms omsetting viser jeg til objektive og subjektive målbare verdier som kan kontrolleres. Viktig med en teknisk verdi og en antatt markedsverdi.

Kalkulert markedsverdi er ofte høyere enn estimert markedspris. (Forhold mellom verdi og salgspris. )
Utvikler vi ikke en bedre profesjon i vårt fag i fremtiden, vil trolig profesjonen avta markant og den ene boble vil avløse den andre.

Takstmann burde foreta sin tekniske vurderinger samt verdi og selger burde finne den dyktigste megler(selger).

Gjør takstmenn mer ansvarlig og uavhengig, og vi vil se en betraktelig forbedring i presentasjon og ikke minst resultat!!!
Selger og kjøper må settes i hovedfokus, ikke bankens formelle og uformelle strategi!!

Jeg anbefaler på det sterkeste at megler- og takstbransjen snarest kommer sammen til en felles dialog. Slik det har utviklet seg skapes ingen tillit .

Stavanger, den 20.08.2010 Takstingeniør Axel Schwerdt

I dag starter flere hundre tusen elever på videregående skole rundt om i landet. Sammen med Kristin Halvorsen skal jeg møte noen av dem på Fyrstikkalleèn skole i Oslo. Mitt viktigste budskap til de som begynner på et nytt skoleår er selvsagt å ønske velkommen til skolestart. Til et nytt skoleår er det alltid knyttet masse forventning og spenning. Jeg er opptatt av at møtet med skolen er et godt møte for alle.

Mitt andre budskap på denne dagen er bekymringen for det høye frafallet i videregående skole. En av tre fullfører ikke videregående skole. Det er alvorlig. Det er de som møter opp på skolen i dag som er våre framtidige helsearbeidere, ingeniører og lærere. Vi har mange oppgaver som skal løses i landet vårt. Da trenger vi de kloke hoder og de varme hender. Om noen få år er det dagens skoleelever som skal gjøre dette. Da trenger vi at den generasjonen som stiller med skolesekk i dag, stiller med kunnskap og kompetanse om noen år.

Uten utdannelse er det lett å stå uten valg. Vi vet at det er færre alternativer for de som ikke har utdannelse. Det er få jobber igjen som ikke krever at du kan bruke et dataprogram, forstår engelsk eller kan regne. Det er lettere å få jobb hvis du har en utdanning og det er mindre sjanse for at du mister jobben.

Derfor bekymrer denne statistikken meg voldsomt. En av tre er mange. Om dere tenker på elevene i en klasse og begynner å telle, blir dramatikken i tallet synlig. Det vi som styrer som har ansvar for å sørge for skoleplasser. Det er vår jobb å sørge for at alle elever skal gå på skoler som er i god stand og som bidrar til gode læringsmiljøer. Det er vår jobb å sørge for at dere har gode læremidler og at det er nok lærere og dyktige lærere. Og det er vår jobb å sørge for trygge og gode skolemiljøer. Å sikre at ingen skal frykte for mobbing, trakassering eller diskriminering.

Jeg kan love at vi skal gjøre alt vi kan for at de som går på skolen skal møte en best mulig skolehverdag. I dag presenterte kunnskapsminister Kristin Halvorsen og jeg den nye satsningen for å få flere til å fullføre, ”Ny GIV” (Gjennomføring i videregående opplæring). Det er et startskudd for en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen. Vi er allerede i gang med samarbeid med fylkene, og vi vil også ha systematisk samarbeid med politisk ansvarlige i alle fylker. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt må nå dra i samme retning.

Men forpliktelsene og ansvaret kan ikke bare gå en vei. Derfor kommer jeg til å si i talen min til elevene i dag at de og har et ansvar. At de har ansvar for å bruke mulighetene som gis, for å ta i bruk talentene. At det er deres ansvar å ta vare på sjansene sine – å ikke sløse bort valg for framtiden. Derfor er mitt viktigste budskap i dag: Bryt statistikken! Kristin Halvorsen og jeg og resten av regjeringen vil gjøre det vi kan for at flere fullfører, men til syvende og sist er det den enkelte elev som hver dag må gjøre valget om å stå opp og gå på skolen og gjøre en innsats.

Jeg husker min første skoledag på barneskolen. Jeg husker jeg gledet meg veldig, hadde på fine klær og leide faren min. For sånn er den dagen: Når vi begynner på skolen i første klasse er det med glede og spenning. Vi må bli enda bedre til å ta vare på den spenningen, gleden og forventningen seksåringene møter skolen med. Av og til er det krevende. For skolen er utfordrende. Vi får ikke til alt. Vi kan stå fast. Ingen er født gode og ingen blir gode uten å jobbe for det – enten det er å bli proff fotballspiller, dataspillutvikler eller journalist. Jeg slet med matte og det tok tid før jeg lærte å lese. Men for å si det sånn: Jeg hadde ikke hatt den jobben jeg har i dag om jeg ikke hadde jobbet med å lære også det jeg synes var vanskelig. Og om jeg ikke hadde hatt gode lærere som hjalp meg underveis.

Derfor har jeg tenkt å si i talen min til elevene i dag: Jeg håper dere møter en skoledag som inspirerer dere. Jeg håper dere har lærere som ser evnene deres. Jeg håper dere velger å møte utfordringene.

Ei massiv utnytting av vasskrafta tok oss over frå å vera eitt av europas fattigaste land til å vera eitt av verdas rikaste. Oljen har utløyst den største velferdsauken, men denne tek slutt ein dag. Vasskrafta derimot, vil vil kunne bruke i all framtid.

Nyleg deltok eg på opninga av to småkraftverk i Øksendalen i Sunndal kommune. Tilsaman 24 GWh, noko som dekkjer det gjennomsnittlege energiforbruket til 1200 husstandar. Eit betydeleg tilskot til kraftproduksjonen.

I tillegg til å bidra til betre kraftbalanse i regionen, vil slike småkraftverk gje kjærkomne inntekter til grunneigarane. For mange inneber dette at dei kan styrke lønsemda i gardsdrifta, og at dei får spelerom for nyutvikling.

Regjeringa har gjennomført tiltak for at søknader om å byggje småkraftverk skal handsamast raskare. Dette er bra. Men det er framleis ikkje bra nok. Mange ivrige potensielle utbyggjarar må gå ein kronglete og lang veg fram til dei kan få realisert prosjekta sine. Sjølvsagt må prosjekta kvalitetssikrast og konsekvensane for naturen kartleggjast og vurderast, men 5 år og meir er for lang tid.

Småkraftverka i Øksendalen er bygde ut på ein skånsam måte og med ei tilsynelatande fornuftig minstevassføring. Langt ifrå alle bekkar og elver skal brukast til kraftutvinning, for rennande vatn i vakker natur er ein verdi i seg sjølv. Likevel er det verdt å understreke på at vasskrafta er rein og fornybar. Og mange bekkar små gjer ein stor å.

I disse dager hører man mye om klimaforandringer og klimakatastrofer. 99% av verdens forskere er enige i at disse er menneskeskapte. Likevel er det selvfølgelig noen som ikke kan innse fakta.
Mette Hanekamhaug, går ut å sier at disse klimaforandringene ikke er menneskeskapte og at vi bare bør sette oss tilbake og venne oss til det.
Hanekamhaug er den yngste på stortinget, og burde kanskje vite bedre enn dette?
Det å gå ut med ett slikt innlegg midt under den store krisen som rammer Pakistan, blir nesten som ett hån men jeg er ikke overrakset. FrP er jo ikke akkurat kjent for å være forkjempere for solidaritet.
Hele innlegget er stort sett bare tull, uten fotfeste i virkeligheten. Sjekk litt fakta før neste innlegg er mitt råd til Hanekamhaug.

http://metteh.vgb.no/2010/08/19/er-mennesket-herre-over-naturen/

Sindre Holberg
Kristiansund AUF

Nå haster det. Kanskje har vi nordmenn og verdenssamfunnet for øvrig ikke helt innsett hvilken enorm katastrofe Pakistan er rammet av. 20 millioner mennesker er berørt av flommen de siste uken. Over 4 millioner av mennesker har mistet alt de eier og har. Bønder har mistet livsgrunnlaget fordi jorda er skyllet bort. Over 3 millioner barn er berørt. Nå truer vannbårne sykdommer hundre tusenvis av liv. 6 millioner mennesker er helt avhengig av nødhjelp for å overleve. De trenger vår hjelp.

Ingen land kan håndtere en slik katastrofe alene. Mange land trår til. Regjeringen har bevilget 115 millioner kroner. Men FN har bare fått inn halvparten av hva som trengs. Her trenger vi en skikkelig dugnad.

Vi må alle ut av feriedvalen. Norske hjelpeorganisasjoner som Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Care og andre, er til stede i Pakistan og hjelper til. Men de trenger penger for å kunne gjøre mer. Hittil har innsamlingen gått for tregt. Derfor oppfordrer vi det norske folk til å bidra gjennom å gi penger til de ulike hjelpeorganisasjonene.

Svein Roald Hansen
Utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet

Laila Gustavsen
Stortingsrepresentant, medlem av utenrikskomiteen