Lurer du på hvor FrP står i forhold til bruk av oljepenger?

Frps prinsipper kort:
- Frp vil i statsbudsjettet skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
- Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP, det bidrar til at staten ikke svulmer opp på bekostning av privat næringsliv, og det krever at man gjør gode prioriteringer i budsjettet.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot ikke begrenses av et tak for oljepengebruk, men gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.).
- Kalkulasjonsrenten skal reflektere oljefondets avkastning

Via denne linken til FrPs finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsens blogg finner du beskrivelsen av hva vi ønsker dagens handlingsregel erstattet av. FrP bygger landet, vi bruker ikke opp oljepepengene.

PROGRAM

Kl. 11:00 Start fra gården Teigen (lok.: Tægæinj) i Nedal/Øver-Bådalen
Anvist parkering (skilt) ved gårdsbruk i nærheten.

Turfølge/kulturhistorisk orientering v/Jonny Lyngstad
Musikanter: Fredrik Haga og Ole Jørgen Gården

Det blir tre stopp på turen før ankomst Gamle Kvernes Bygdemuseum:

1. stopp: Der stien flater ut opp fra Nedal

2. stopp: Utsiktsplassen over Kvernes og fjordlandskapet

3. stopp: Gravfeltet

Kl. 13:00 Ankomst museet til færdamat

Kl. 14:15 Pilegrimsvandring fra museet til Kvernes stavkirke

Kl. 15:00 Pilegrimsmesse og historisk orientering

%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%

Fra kl. 12:00 Gamle Kvernes Bygdemuseum serverer færdamat.
Sodd og vann/saft kr. 80,00 – kaffe og bakels kr. 20,00
(Også salg av brus, is, pølse og brød)

Fra kl. 14:00 I Klippen allbrukshus: Maleriutstilling med Bjarne Jensen.
Servering.

Kl. 16:15 Busstransport tilbake til Øver-Bådalen. Kr. 50,00

Arrangører:

Gamle Kvernes Bygdemuseum, Fortidsminneforeningen avd. Nordmøre, Kvernes menighetsråd, Averøy kommune og samarbeidskomite fra Gjemnes.

Søndag 27. mai: Forestillinga startar kl 16, men vi opnar dørar og har vaflar og kaffe klar frå kl 15.00. Billett i døra. Kr 150,. Stykket er skrive av skodespelar og instruktør Hege Rohde og musikkalsk ansvarleg har vore Anne Kleivset. Aktørane i stykket er folkemusikk-gruppa Brann i blått forsterka av Meisingsetgardingen Jon-Ivar Smiseth. “Magnhild” var produsert til 10-årsjubileet til Åkerfallkonserten og sett opp første gong på Åkerfallet i juni 2012. Medlemmane i Brann i blått, Unni Boksasp, Gro Kjelleberg Solli, Øystein Sandbukt og Torgeir Leivdal er blandt dei fremste folkemusikarane i Norge, alle frå Nordmøre. Det er eit moderne og flott stykke, tekst og musikk flyt saman og når det blir formidla av så dyktige musikarar, løftar det forestillinga til ei sereigen og gripande oppleving.

Arrangør: Gamle Kvernes bygdemuseum og Averøy kulturkafé

Da har vi vært ute og tatt bilder av barnetoget på Frei, masse folk og god stemning langs ruten.

Bildeserie med 32 bilder — bla ved å trykke på pilene

Jeg er stiklingnovise og har satt en snutt av en pelargonia (den brakk av da jeg skulle putte innkjøpt blomst i krukke) i jord. Har prøvd å finne litt ut hvordan jeg skal få den til å bli en ny plante, men lurer på om jeg bør knipe av de små knoppelignende sakene? Er de blomsterknopper – og bør de bort?

Ja, det er mye å feire i mai. Nydelig tid. Synd denne måneden går så fort. For nå har vi ikke mygg eller knott eller noe av dem man slit med om sommeren. Så nyt når der nå kan og sitte ut:-)| Mantraet
er livets støtte som bærer deg gjennom alle prøvelser.

I disse dager forklarer overlevende fra Utøya seg i Oslo Tingrett. Det er ubeskrivelige og uvirkelige historier vi får høre gjennom vitneforklaringene. Vi vil aldri fullt ut forstå den grusomme redselen og maktesløsheten ungdommene opplevde denne forferdelige dagen.

Ungdommene som forklarer seg i retten gjør voldsomt inntrykk. Tatt i betraktning de umenneskelige opplevelsene de har hatt, forklarer de seg med en beundringsmessig ro og verdighet. Hvordan greier de å framstå så rolig og fattet?

I dag forklarte Ina Rangønes Libak seg. Jeg kjenner Ina fra hennes engasjement i AUF hjemme i Møre og Romsdal. En fantastisk sprudlende, entusiastisk og dyktig ung dame med et pågangsmot som enhver kan misunne henne.

Ina ble skutt på Utøya, og fikk alvorlige skader både i bryst, armer og ansikt. Men grunnet god hjelp fra andre på Utøya, og senere på sykehuset, overlevde hun. Takk og pris for det!

Min stortingskollega, Else-May Botten, og jeg besøkte Ina på Ullevål sykehus kort tid etter 22. juli. Tross alvorlige skader og flere inngrep var Ina fortsatt Ina. Blid, positiv og omtenksom for de rundt seg. Imponerende!

Jeg leste fra Inas forklaring i dag. Den er dekt på flere nettsteder. Også på vår regionavis Tidens Krav sin nettside. Se denne lenken Hennes forklaring gjør meget sterkt inntrykk.

På tross av de store skadene hun ble påført, på tross av alle hun mistet på Utøya, på tross av alle venner som ble skadet på Utøya, så klarer Ina fortsatt å være Ina. Positiv, ærlig og med en innstilling til livet som er så beundringsverdig at det er vanskelig å finne dekkende ord. Hvordan er det mulig?

Ina og hennes venner fra AUF er mine helter. De er mine forbilder. Det pågangsmotet, engasjementet og livsgnisten de viser inspirerer meg. Ina og de andre AUFerne gir meg håp og tro på ei framtid som vil preges av unge mennesker som bryr seg. Unge mennesker som engasjerer seg. Unge mennesker som aldri gir opp å kjempe for det de tror på. Tusen takk Ina for at du er den du er. Du er min helt!

Regjeringen har fått et stort økonomisk handlingsrom i revidert budsjett, men evner ikke å ta viktige beslutninger for å investere for fremtiden, sier FrPs Ketil Solvik-Olsen.

I regjeringens forslag til revidert budsjett kommer det frem at skatteinntektene har økt med 5 milliarder kroner og at inntektene fra oljesektoren har økt med 27 milliarder kroner.

Med 32 milliarder kroner i økte inntekter for staten er det rom for å investere mer for fremtiden, sier Solvik-Olsen. Han er finanspolitisk talsmann i FrP.

Samtidig som økonomien går godt har regjeringen nylig vedtatt veiprosjeketet Ryfast i Rogaland. Der skal bilistene betale 9,9 milliarder kroner i bompenger for en vei som koster 4,8 milliarder kroner å bygge.

- Hadde regjeringen valgt å investere mer i fremtiden ville Norge spart 5,1 milliarder kroner i rente- og administrasjonskostnader bare på dette prosjektet. Det er ingen mening i å sette stadig flere milliarder kroner i oljefondet samtidig som vi låner inn penger fra utlandet for å bygge veier.

- Regjeringens kortsiktige profil understrekes ved at den har valgt å utsette investeringen i Nødnettet. 1,3 milliarder flyttes vekk fra investeringsprosjektet og fases inn i statsbudsjettets øvrige utgifter.

- Nødnettet er viktig for beredskapen i Norge. Prosessen startet i 2004, men skal nå ikke ferdigstilles før i 2015. Det er illustrerende for regjeringens investeringsfrykt, mener Solvik-Olsen.

Samtidig som regjeringen avviser å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur utenfor statsbudsjettet, legger den i revidert opp til å finansiere to såkornfond utenfor statsbudsjettet.

- Regjeringen har dermed i praksis to kraner ut av oljefondet: Én til utgifter innenfor handlingsregelen, og én til utgifter utenfor. Det vil også FrP ha, men vi vil finansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme vei- og jernbaneinvesteringer gjennom Avinor-modellen, der landets flyplasser finansieres på utsiden av statsbudsjettet.

Frykter for arbeidslinjen
FrP er bekymret for at det kuttes i bevilgningene til arbeidsavklaringspenger, og at årsaken er at flere blir uføre og pensjonerer seg tidlig.

- Dette er tegn på at det ikke går rett vei i sysselsettingspolitikken. Vi er nødt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Da må bevilgningene til arbeidsavklaringspenger holdes oppe, og tiltakene være tilpasset målet om flere i arbeid, sier Ketil Solvik-Olsen.

Færre omsorgsboliger
FrP er også bekymret for at det vil bli bygget færre omsorgsboliger, siden regjeringen legger opp til å kutte 151 millioner kroner til investeringer til dette.

- Stoltenberg beveger seg stadig lenger unna løftet om 12000 nye omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er en dårlig nyhet for landets eldre og pleietrengende.

Stein Åge Sørlie har fått tildelt 10.000 kroner av NMF og Norsk Tipping, og kan smykke seg med tittelen Årets dirigent i NMF Nordvest.

Stein Åge Sørlie fikk tildelt prisen i forbindelse med en prisutdeling mandag 14. mai i Oslo. Der ble det også delt ut dirigent- og instruktørpriser til kandidater fra NMFs syv andre regioner.

For å kunne bli kåret til Årets dirigent, måtte man først bli nominert. Det var representanter fra Musikkorpset Tempo som sørget for å nominere Stein Åge Sørlie til prisen. Nominasjonene i én region ble så vurdert av en regional jury, før den nasjonale juryen avgjorde blant finalistene. Den nasjonale juryen har bestått av musikksjef Geir Ulseth, korpsbyggar Trond Brenne, musikkonsulent Morten Wensberg og musikkonsulent Trond Korsgård.

Prispengene på 10.000 kroner er gitt av Norsk Tipping. Gerd Holter fra Norsk Tipping var med og delte ut prisen mandag.

I nominasjonen fra korpset står det blant annet følgende om vinnerdirigenten:

Stein Åge er veldig engasjert, og greier å få det beste ut av det han jobber med. Han har evnen til å få til en god øvelse uansett om det er dårlig oppmøte på enkelte øvelser. Er det noe han ikke er helt fornøyd med i arrangementer som ikke passer til det vi skal bruke det til, så gjør han om på dette selv. Han er en dyktig pedagog, og er faglig sterk. En inspirator som evner å få oss til å forstå hvordan han vil at vi skal gjøre ting. Han er dyktig til å finne musikk som passer korpset, og engasjerer seg i hele arrangementet når det er noe som skal foregå. Stein Åge engasjerer seg i hele opplegget rundt en konsert, både med rigging, lys, lyd, annonsering med mer. Stein Åge dirigerte også Frei Hornmusikk i flere år før han byttet ut brass med janitsjar. Han stiller også opp som musikant ved behov. Spiller trombone med Frei Hornmusikk i ledige stunder, men har tidligere vikariert i Tempo under NM.

Les mer her

Frei Nytt Gratulerer så mye med prisen :)

I dag, mens jeg satt på kontoret mitt på Stortinget, hørte jeg plutselig korpsmusikk. Jeg åpna vinduet mitt og nøt de kraftfulle skarptrommene og den flotte musikken. Dessverre vender kontorvinduet mitt inn mot bakgården, og jeg fikk ikke sett hvilket korps som spilte. Sannsynligvis var det vaktparaden, med blant annet Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps, som gikk sin parade fra Festningen opp Karl Johan og videre opp til Slottet.

Korpsmusikk gir meg gode vibber, og sterke barndomsminner strømmet på mens korpsmusikken taktfullt og musikalsk laget godlyd inn kontorvinduet mitt.

Jeg har et meget sterkt forhold til 1. mai. Født og oppvokst på Sunndalsøra, og som datter av to industriarbeidere, har alltid 1. mai stått sterkt i min familie. Ja, hele samfunnet besto, og består fortsatt, av familier som den jeg vokste opp i.

Da jeg var jentungen gledde vi oss veldig til 1. mai. Vi fikk nye klær. Vårklær. Vi la oss tidlig om kvelden før 1. mai – helt frivillig – fordi vi skulle tidlig opp for å få med oss salutten kl. 08.00 og deretter henge oss på morgenprosesjonen med flaggborg og korps som gikk gjennom Verksbyen der jeg bodde. Takten fra paradetrommene i korpset forplantet seg til en trygg og god følelse i magen, og de flotte, røde flaggene som vaiet i vinden fikk det til å bruse i blodet. O barndomslykke!

Senere på dagen gikk vi i ”voksentoget” i sentrum på Øra. Foran gikk korpsene og de stolte fagforeningene med flotte faner og store og mange paroler. Bak gikk foreldre og unger. Alle hadde finklær på seg.

Jeg forsto ikke så mye verken av parolene eller talene etterpå, men jeg forsto at det var viktig. Den høytidelige følelsen dette ga meg som barn har jeg fortsatt i kropp og sjel. Hver 1. mai våkner jeg stolt og forventningsfull, mens jeg nynner på kjente og kjære arbeidersanger.

I år fikk jeg igjen feire 1. mai hjemme på Sunndalsøra. Det var stor stas. Jeg hadde den store æren å få bære den flotte fana til Sunndalsøra Arbeiderkvinnelag som fyller 85 år i år.

Været var perfekt med blå himmel. Flaggene blafret i vinden både fra flaggstenger og balkonger. Det sto masse folk langs togruten og vinket til oss som gikk. Og toget hadde som vanlig flere paroler med både lokale, nasjonale og internasjonale budskap for et mer rettferdig samfunn. En fantastisk følelse av samhold gikk gjennom toget. Følelsen av tilhørighet og samhold gjør sterk.

Like sikkert som at 1. mai kommer hvert år, kommer det også surmagede utsagn fra mennesker som synes markeringen av 1. mai er noe stort tull. Jeg synes egentlig litt synd på de som ikke har opplevd det sterke samholdet og fellesskapsfølelsen markeringen av 1. mai gir.

Det er ei stolt og sterk historie arbeiderbevegelsen har å vise til. Og vi har mye å takke og hedre arbeiderbevegelsen for. Men vi har også fortsatt mye å kjempe for. Ikke minst å ta vare på rettigheter mange tar for gitt, men som vi som har levd ei stund vet raskt kan endres og raseres dersom vi får et borgelig flertall på Stortinget.

Samfunnet er stadig i endring og vi må være våkne for urett og urettferdighet. Likegyldighet er vår største fiende. Jeg er stolt over å tilhøre en bevegelse hvor samhold og solidaritet står så sterkt. Vi bryr oss om andre og vi bryr oss om hverandre. Vi skal aldri slutte å bry oss!

Korpsmusikken gir meg altså gode vibber. Gode vibber som gjør meg stolt. Gode vibber som gir følelse av tilhørighet. Gode vibber som minner meg på alt vi har å takke for, og alt vi har å kjempe for. Jeg gleder meg allerede til neste 1. mai!

Et nytt samarbeid mellom Sunndal kulturfestival, Operaen i Kristiansund og Fru Guri på Smøla er etablert. Fredag presenterte de tre aktørene en felles brosjyre, med informasjon om Barabara, Donna og Guri.
Aktørene ser for seg at samarbeidet nå skal utvikles videre.
“Sjekk Tidens Krav: ":
http://www.tk.no/speilet/article6055315.ece

Jeg så deg i dag igjen
I soveposen din
Møkkete var du
Tannløs og ustelt
Med koppen foran deg
Samler du penger til neste dose

Vi kaller sånne som deg
Svake
De svake blant oss
Sier vi
Og tenker ikke på
At bare de sterkeste
Tåler
Livet i rennesteinen

Jeg er ikke overrasket, men skuffet. Nok en gang har Arbeiderpartiet bløffet velgerne, lovet en ting, men gjør stikk motsatt, sier stortingsrepresentant Arne Sortevik (FrP) etter at det er klart at Ap går inn for å dekke til ubåtvraket utenfor Fedje i Hordaland.

- Da Helga Pedersen var fiskeri- og kystminister besøkte hun Fedje. Hun lovet at vraket skulle heves. Statsministeren har sagt det samme, men da løftene ble gitt var det valgkamp. Da gis løfter i kjent og raus Ap-stil, sier Sortevik.

Han sier både regjeringen og Kystverket tidligere gikk inn for tildekking fremfor heving av vraket. Etter at FrP fikk saken opp i Stortinget, og det ble gjennomført to høringer, snudde regjeringen etter at heving virket som den eneste miljømessige fornuftige løsningen.

- Nå har de altså snudd igjen, og løper fra løftene sine. FrP vil forlange høring når Stortinget skal behandle saken. Dette er et sviende slag fra regjeringen mot Vestlandet, og den rødgrønne regjeringen svikter også den miljøpolitikken den prøver å innbille velgerne at den fører.

Sortevik understreker at det fra regjeringen tidligere er uttalt at heving av vraket av den tyske ubåten U864, som ble funnet på 150 meters dyp av Sjøforsvaret i 2003, ikke skulle stå på penger.

- Likevel velger man tildekking. Det betyr at man vil la anslagsvis 62 tonn kvikksølv forbli på havets bunn, med den faren det representerer når det gjelder lekkasjer. Dette må altså hordalendingene ha i sin skjærgård fordi den rødgrønne regjeringen ikke står ved sine løfter om å fjerne ubåten som ble senket i 1945, sier Sortevik.

- I Helga Pedersens landsdel fjernes nå krysseren Murmansk. I det vraket er det ennå ikke påvist miljøgift, sier Sortevik.

Selv om kystpolitikere fra Rogaland til Møre og Romsdal har krevd at vraket med den svært miljøfarlige kvikksølvlasten heves, passerer saken statsråd fredag. Det skal være hensynet til en mest mulig sikker løsning som er begrunnelsen for tildekkingen.

- Utredninger og høringer har tidligere vist at det beste vil være å heve vraket. Det var Ap og Helga Pedersen enig i. Men den gang var det valgkamp, det er det ikke nå, sier Sortevik.

Internasjonale bergningseksperter har lenge sagt at heving er fullt ut forsvarlig miljømessig. Regjeringens egne utredninger bekrefter dette.

- En løsning med heving vil være i samsvar med et entydig krav fra folkevalgte organ og fra innbyggerne i Hordaland. Men dette er også en viktig nasjonal sak for Norge og en sak som gir internasjonale signaler, sier Sortevik.

08.00 Offisiell flaggheising ved Frei Aldersboliger. Frei Hornmusikk spiller.

09.00 Toget stiller opp ved Solsletta Boligfelt, Ånesmyra

Oppstilling: Politiet, flaggborg v/ speidergruppen, 17. Mai komiteen, Frei Hornmusikk. Alle barnehager går fremst i toget, dernest skolene i følge rekkefølge: Frei skole, Frei Skolekorps, Bjerkelund Skole, Rensvik skole, Frei ungdomsskole.

09.30 Avmarsj. (Frei Sjukeheim og retur Bjerkelund skole). Etter innkomst: Promotion og Hymne til Frei v/Frei Hornmusikk og Frei Skolekorps. Tale til barna v/Maria Holsen og Arild Staknes Jordet. Utdeling av vandrepokal. Tale for dagen v/ordfører Per Kristian Øyen

13.00 Bekransning av minnestøtte ved Frei kirke. Tale ved Gjøran Storsæther, Møst UL. Frei Hornmusikk spiller

Lokale arrangement
11.30 Rensvik Samfunnshus v/Rensvik skole, Bjerkelund skole, Frei skole
13.30 Møst ungdomshus, 17. mai arrangement for hele familien

Hvis du har opplysninger om flere arrangement så legg de ut her, eller send en mail til jenssen.geir@gmail.com

VG skriv i ein artikkel om tidlege teikn på demens. Eg har tidlegare generøst delt med lesarane historier om at eg sjølv har surra ganske mykje. No lurer eg på om dette er eit teikn på at eg kjem til å bli ordentleg dement med åra.

For å forklåre bekymringa mi, vil eg vise til nokre av dei tidlege teikna på demens som VG skriv om.

Problem med daglege gjeremål, som å dekkje på bordet: Eg kan gå 6 gongar fram og tilbake mellom spisebordet på stova og kjøkkenet før eg har hugsa bestikket.

Eg har også sett meg inn i feil bil og køyrt to km før eg forskrekka oppdaga det. Gjett om det var pinleg, særleg då eg oppdaga at bilen ikkje ein gong var av same merke som min.

Språkproblem, som å gløyme enkle ord: Eg forvekslar stadig namna på folk eg kjenner, til og med dei aller næraste. Sonen min, Eirik, blir stadig utsett for å bli kalt Menty, som er namnet på hunden. “Flink bisk, Eirik”, blir også sagt frå tid til anna.

Desorientering i høve til både tid og stad. “God jul”, ønskte eg folk før påske. Då eg var 33 år, svarte eg kjekt at eg var 28 (dette kan sjølvsagt vera resultat av eit sterkt ønske om å vera yngre).

For eit par år sidan flaug eg til Værnes og leita etter på parkeringsplassen, då eg fortvilt innsåg at eg flaug frå Molde fem dagar før.

Svekka dømmekraft – det vil eg sjølvsagt ikkje koma med NOKO eksempel på i det heile, for som stortingspolitikar må folk vera overtydde om at eg har stålkontroll.

Feilplassering av ting: Som 10-åring skulle eg setje på ei vaskemaskin for mor mi. Nokre timar seinare fann ho ikkje att kleda i maskina. Men då ho skulle ta opp eit brød frå frysaren, låg det stivfrosne klede der nede og venta på å bli redda frå kulda.

På vidaregåande fann eg ikkje att bilen min etter at skuledagen var slutt. Eg leita og spurte om nokon hadde sett bilen, men konkluderte med at han var stolen. Så ringte eg politiet for å anmelde det. Då ropte ein klassekamerat: “Jenny, du sykla til skulen i dag!”

Humørforandringar utan openbar grunn: Kremt, der kan det hende kjærasten har nokre døme.

Heldigvis oppfyller eg ikkje kriteria tap av initiativ eller engasjement. Tidvis hukommelsestap påverkar merkeleg nok heller ikkje arbeidsevnen. Eg fell sjeldan i stavar under eit møte, og hugsar dei fleste gjeremåla som eg må få unna.

Det er rart korleis eg klarer å konsentrere meg djupt om enkelte oppgåver, som å skrive pressemeldingar, øve på piano eller teikne. Daglegdagse gjeremål kan derimot få den mest tolerante til å bli heilt fortvilt over meg når eg virrar og gløymer og surrar og bannar.

Min kjære rådgjevar her på tinget åtvarer meg mot å skrive meir om kor sløv eg kan vera. Ho påpeiker at eg har eit omdømme å ta vare på. Eg svarer at vi folkevalte må vera representative, og at eg kjenner meg forplikta til å vera den som representerer dei som har litt vanskeleg for det.

Det står ingenting i VG-artikkelen om det å vera gløymsk og tidvis desorientert frå barnsbein av er eit skummelt teikn på at ein blir dement når ein blir eldre.

Dersom det ikkje er slik, er det nok svært lurt at eg skriv om og offentleggjer alle desse pinlege historiane no.

For når eg blir 70 år og oppfører meg som i dag, vil folk som ikkje kjenner meg kunne meine at eg bør inn på lukka avdeling snarast råd. Då får eg triumferande vise dei blogginnlegga mine og seie: “Sjå her, eg har vore slik heile livet.”